Kallet, Det er navnet ditt jeg roper eller diakonisangen. Kjær sang, mange navn…. Sangen er skrevet i 1987 av John Bell og Graham Maule. Sangen ble oversett til norsk av Hans-Olav Mørk i 1999/2012. Melodien er en skotsk folketone.
Det er underlig hvordan en sang kan feste seg eller ikke. Noen ganger er det melodien, andre ganger er det teksten som gjør inntrykk på oss, eller en kombinasjon. Her opplever jeg at melodien bygger under budskapet i sangen på en god og helhetlig måte. Teksten stiger fram for meg og blir viktig inn i min hverdag. Jeg får spørsmål om jeg ønsker og vil. Og jeg får løfter om at Han, Herren, vil bli hos meg og med meg gjennom livet. Er jeg villig til å følge etter Han i hans spor, selv om jeg ikke kjenner veien, vil jeg si at han er min Herre og ta imot Han i mitt liv. Vil jeg gå til de som har minst og som har det vanskelig, kan jeg tåle at andre ser hardt på meg for de valgene jeg tar og fortsatt dele det jeg selv har fått. Vil jeg se mennesker settes fri, vil jeg gjøre gode ting for andre uten å få takk eller oppmerksomhet omkring det, i kraft og glede av Herren. Er jeg klar for å være glad i meg selv på samme måte som jeg er glad i andre og på den måten være en del av Guds skaperverk. Kan jeg legge selvforakten bort og kjenne på Herrens nærvær.
Siste verset er mitt svar til Herren; jeg vil lytte og følge, jeg vil gjøre og jeg vil være. Og selv om jeg går i det ukjente vil jeg stole på Herren, på Hans ord og gå etter Hans vilje. Kun da kan jeg være et helt menneske.