Vekas oppmuntring, veke 33


 

Bibelen utfordrer oss til å tenke selv. Vi har lov til alt…men stopp opp… tenk deg om…tjener det du gjør til det gode? Bygger det opp? Hvis ikke – er det da meningsfullt? Ingen må søke sitt eget beste, men den andres beste, står det i 1. Korinterne 24.

Friheten til selv å tenke og handle er et enormt komplement til oss mennesker. Vi har fått en utrustning som er så finstemt at Gud har tro på at vi kan ta gode valg. Han må ha enorm tillit til oss.  Denne tilliten kommer tydelig frem i forvaltningsansvaret vi har fått. Alt tilhører Gud (1.Kor.10.26),  men vi forvalter jorda. Dermed har vi fått et oppdrag som er både betydningsfullt, spennende og gøy men som i tillegg er preget av krisehåndtering og et dødelig alvor.

Pandemien som rammer menneskene på kloden så hardt – hva gjør vi? Hvor mye ansvar har vi i møte med diskriminering? Hva bør vi gjøre når stormakter ikke er gode forbilder? Hvilke grep bør vi ta for ikke å sabotere vår egen klode med forurensning? Hva kommer til å skje med generasjonene som kommer etter oss? Det hele kan virke temmelig overveldende. Midt i dette sier Jesus; Vær ikke bekymret, mens Paulus advarer med å skrive, «ikke alt tjener til det gode» 1.kor.10.23. Vi står i et spenningsfelt som er krevende.

Hvordan kan vi unngå å være bekymret samtidig som vi holder fast på vårt ansvar om å forvalte rett?

Den som elsker Gud er interessert i å samarbeide med ham og lytte til ham. Gud som eier alt, har en tanke om hvordan vi kan forvalte kloden best. Vi kan forvente at han engasjerer seg og vil snakke med oss fra hans ånd til vår ånd. Slik kan han vise hvordan vi kan sørge for fellesskapets beste, at alle får den omsorgen de trenger og at vi er åpne og gjestfrie mot alle hans barn. Vår bekymring for det som skjer på jorda er ikke ubegrunnet og tåpelig… men likevel meningsløs da den i seg selv ikke resulterer i noe konstruktivt. Om vi som mor Theresa bestreber å elske Gud høyere, ja da vil vi bruke tid på å bli kjent med hans stemme og dermed få mulighet til å lytte til og handle på hans planer. Da blir det lettere for oss å bruke vår frie vilje til å forvalte godt, tjene vår neste, bygge bevisst opp og leve et meningsfullt liv.

Tilbake